Jeg svoemte naer bunnen igjen
Jeg tilboed min sjel
Moekk og fluer i ditt haar
Svovel paa ditt jomfrulaar

Vandrer paa randen
Avgrunnens glatte kant
Saa lenge siden
Alt haap forsvant
Dyret i dypet
Stirrer oppned paa din sjel
Sparker inn doeren
og gjoer deg hel
Klamt lys
Baklengs inn i ilden
Vidoere fatdets aand
Skjoed og doed
Lag din egen maske
Stygg og slu
av vrakgods
Det finnes inget krukke av gull
Under truende skyer

Vi taler flammer gull og krutt
Vi flyr ikke på tepper men motvind
Storm

Hedenskapet toner sitt flagg
Ingen skal flå mitt gamle land
Bonden skal atter få bryne sin øks

Riket skinner gjennom
Uår skam og kristen tid
Skjebnesvanger indre strid

Til Helvete med Muhammed og Muhammedanerne
Utilgivelige skikker
For det ulmer i efterkrigstid

Vintersolen går opp i vest
For de som brenner flagget vårt
Svin

Feltherrenes vitnesbyrd
Hardt mot hardt nu våkner snart
Norge

Hoerer du natten
Foel rikets brodd
En gammel sjel i en gammel hud
Det gamle fyrtaarn paa norskekysten
Et spir

Smak det uhellige gral
Blodet jeg utgytte
I aarets tauseste natt
Klor dypt, bit hardt

Djevelen vaar herre
Hjerteloes aarstid
Skal knekke deg, brenne deg
Gift er kuren
Ligger kaldt og skinner i eldgamle minner
Nordbundet nedenfra
Nordover

Tenk paa doeden
Tenk paa doeden ofte
til alle foelelser er fjernet
min demon, mitt liv, mitt alt,
kun helvete faar slaa sin rot i hunlet
der foer
hjertet fans
inn i granskauen
bekken er en sti og fossen er frosset
er det deg kong vinter, ingen ringere enn

I vinter blomstrer kun frostne ord
i hjertet kaldere enn en natt i nord
For bygdenorge har ikke glemt
Frem med vaapen fra gammel kiste

Urnordisk oedemark og villniss
Vinden river, dans for meg
Traer
Patriot under ild
I ett med natueren fri og vill
I bar overkropp i skogen natten lang
Glansdager er forbi, vaar heim er blitt et svinesti
Mens vi lengter efter forfedre og oldtid

Lytt, hoer skogens taale
Lukk oeynene og se
Bergen det blaa
Det lyslokkede majestet
Glimt av tapte skip

Som en tyv i lyngen kommer smitten snikende
Væsken av råtnende frukter
Ekko av den lukten
Blott et hensvunnet minne
Gravlagt i mitt fargeløse indre

Jeg er mange udyr
Himmelen ligger begravet her
Nedover

Intet ly fra regnet
Står stoisk og ser på at havet stiger
Et levende helvete
Til døden innhenter og befrir

Pris djevelen være lovet
Han forfører deres døtre

Underkast deg giftig bitt
Se hva begjæret kaller sannhet
Når gudene åpner ild

Sjumilsstøvler over ørkner av aske
Selvutslettende evig varende kyss

Berører ditt ansikt i midnattstiden
Og åpner alle arr på ny

Til avgrunns må det bære
Og det litt kvikt

Uhelbredelige sår
Gammel på ett år
Et minefelt av svik
Aleine med et lik

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um inkje so braadt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kann undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er Hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga!
Berre eitt eg ynskjer og bed:
at me inkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar Fedra-Sed.

Lat oss inkje Forfederne gløyma,
under alt, som me venda og snu;
for dei gav oss ein Arv til aa gøyma,
han er større, en mange vil tru.

Lat det merkast i meir en i Ordi,
at me halda den Arven i Stand,
at naar Federne sjaa att paa Jordi,
dei kann kjenna sitt Folk og sitt Land.

Mightiest am I, but I am not alone in this cosmos of mine
For the black hills consists of black souls, souls that already died one
Thousand deaths
Behind the stone walls of centuries they breed their
Black art
Boiling their spells in cauldrons of black gold
Far up in the mountains, where the rain fall not far, yet the sun cannot reach
The wizards, my servants, summon the souls of macrocosm
No age will escape my wrath
I travel through time and I return to the future
I gather wisdom now lost
I visit again the eternally ancient caves
Before a mighty Emperor thereupon came Watching the mortals "discovering" my chronicles
Guarded by the old demons, even unknown
To me
Once destroyed their souls are being summoned to my timeless prison of hate
It is delightful to feast upon the screaming souls
That was destroyed in my future
How many wizards that serve me with evil I know not
My empires has no limits
From the never ending
Mountains black, to the bottomless lakes
I am the ruler and has been for eternity's long
My wizards are many, but their essence is
Mine
Forever there are in the hills in their stone homes of
Grief
Because I am the spirit of their existence
I am them.