[Instrumental]

"Et tordønn kaster ned staven,
Slår ormen i hodet med stein,
Reiser med lyn ned i haven;
Han finner i eiken en tein."

Seidmannen klatrer opp i tre
Finner der jords gamle smerte,
Kutter den ned i høstens fred,
Med saks skjærer ut dets hjerte.

Eikens løv mot bakken faller,
Seidmannen åndene kaller!
Eikens løv mot jorden faller,
Seidmannen tryllevers traller!

Løken legges i lintøy ned,
Hellige eiketreånden.
Seidmannen sikrer verdens fred;
Fruktbarhet, solmakt i hånden!

Eikens løv mot bakken faller,
Seidmannen åndene kaller!
Eikens løv mot jorden faller,
Seidmannen tryllevers traller!

Der er solens brennende kraft;
Der er jordens fruktbare hav;
I seidmannens mektige skaft;
I drottens beåndede stav.

[English translation]

The Death of Belus

The sorcerer climbs a tree
finds Earth's old pain,
cuts it down in the peace of autumn,
with seax cuts out its heart.

The leaves of the oak fall to the ground,
the sorcerer calls the spirits!
The leaves of the oak fall to the ground,
the sorcerer sings his spells.

The growth is placed in linen cloth,
the holy oak spirit,
the sorcerer secured the world's peace,
fertility, solar power in his hand!

The leaves of the oak fall to the ground,
the sorcerer calls the spirits!
The leaves of the oak fall to the ground,
the sorcerer sings his spells.

There is the burning force of the sun;
there is the fertile sea of the Earth;
in the mighty wand of the sorcerer;
in the animated staff of the king.

Med døende sol og måne
Starter ferd til skyggenes hav.
Bjørnen vil bålferd bivåne.
Liket legges i steintung grav.

Bakom slør høres jordens gråt;
Sommerens lys som forsvinner,
Eikeånden legges i båt,
Vinter og høst igjen vinner.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
Vil jeg komme hjem.

Under jord, den skjulte verden,
Bakom skyene imot vest,
Ender den lange bålferden,
Hvor vinter og høst holder fest.

Det er kaldt og mørkt i dypet,
Vokser der bare skyggene,
Der finnes det mørke krypet,
De dunkleste uhyggene.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
Vil jeg komme hjem.

Døde hviler i hvite klær
Bak tunge, kalde steindører,
Men lytter du til dødens hær
Du av og til sangen hører.

Døde hviler i hvite klær
Bak tunge, kalde steindører,
Men lytter du til dødens hær
Du av og til sangen hører.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
Vil jeg komme hjem.

[English translation]

The River of Forgetfulness

With dying sun and moon,
a journey to the sea of shadows begins.
The bear will watch the funeral pyre.
The body is placed in a stone grave.

Behind a veil Earth's weeping is heard;
the light of summer is disappearing,
the oak spirit is placed in a boat,
winter and autumn win again.

I will return.
I will come back.
When the spirits of winter are weak.
I will come home.

Below the ground, the hidden world,
behind the clouds towards the west,
ends the long boat journey,
where winter and autumn are feasting.

It is cold and dark in the deep,
only the shadows grow there,
the dark creature is found there,
the darkest horrors.

I will return.
I will come back.
When the spirits of winter are weak.
I will come home.

The dead rest in white clothes,
behind heavy cold stone doors,
but if you listen to the army of the dead,
you can some times hear them sing.

The dead rest in white clothes,
behind heavy cold stone doors,
but if you listen to the army of the dead,
you can some times hear them sing.

I will return.
I will come back.
When the spirits of winter are weak.
I will come home.

Eikeåndlik; tryllestaven.
Trollmann med nøkkel og maske,
Naken og hvit, ned i graven,
Kun kledd i vår verdens aske.

Langs vegger; lange, spisse spyd.
På benkene brynjer av stål.
Han lister seg inn uten lyd,
På bakken ser aske fra bål.

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Inn i haugens mørke rike,
Der sitter de stille døde.
Må ikke for frykten vike,
Men reise til verdens øde.

Taket tekket med store skjold,
Hjelmer, belter, kniver og sverd;
Over steinhallens brune mold
En skapning, en kvinnes gjenferd!

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Seidmannens ham i treet ute,
Henger, sitt hode den luter.
Kuen blør, hører den tute,
Seidmann løser sine knuter.

Seidmannen henter de gaver
Som de bleke døde gir ham,
Fra gamle, mørke steingraver
Han finner det vakreste fram.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Belte og brynje, kaker og klær,
Hjelmer og himmelske våpen,
Runer og vers, tørkede bær,
Døren til graven er åpen!

Fra alver, våpnene smidde,
Til lyse gjenfødte døde,
Dem som mot ulvene stridde
I verden som nu er øde.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

[English translation]

The Descent of Kaimadalthas

Body of the oak spirit, sorcerer's wand.
Sorcerer with key and mask,
naked and white, into the grave,
only dressed in the ash of our world.

Along the walls; long, pointy spears.
On the benches, mails of steel.
He tip-toes without a sound,
see ash on the ground from fires.

I travel to the darkest deep where everything is dead.

Into the dark realm of the mound,
the silent dead sit there.
Must not yield to fear,
but travel to the desolate places of the world.

Roof is covered with shields,
helmets, belts, knives and swords;
above the brown soil of the stone hall
a creature, the ghost of a woman.

I travel to the darkest deep where everything is dead.

The shape of the sorcerer in the tree outside,
hangs, bending its head.
The cow bleeds, hear it cry,
the sorcerer unties his knots.

The sorcerer collects the gifts
given to him by the pale dead,
from old dark stone graves
he finds the most beautiful.

I go to Kelio.
I travel to the darkest deep where everything is dead.

Belt and mail, cakes and clothes,
helmets and divine weapons,
runes and verses, dried berries,
the door to the grave is open!

From elves, the craftsmen of weapons,
to fair reborn dead,
those who fought the wolf
in a world now desolate.

I go to Kelio.
I travel to the darkest deep where everything is dead.

Har kommet vinterens time,
Når ulven og bjørnen skal dø;
Riv vekk det skinnet, en grime,
Tramp på det, si vinter; adjø!

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

Det blir ild og røyk, skrik og skrål;
Seidmannen løper gjennom skoven.
Anvend løv og sot, sverd og stål.
Snart skinner solen fra oven.

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

Det blir ild og røyk, skrik og skrål;
Seidmannen løper gjennom skoven.
Anvend løv og sot, sverd og stål.
Snart skinner solen fra oven.

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

[English translation]

Sword Dance

The hour of winter has come,
when the wolf and the bear shall die;
tear down the fur, a mask,
trample it, say winter; adieu!

Winter spirit, you shall die!
Winter spirit, bleed in the snow!
Winter spirti, I am summer!
Winter spirit, and I am coming!

Fire and smoke, screams and noise;
the sorcerer runs through the forest.
Use leaves and soot, sword and steel.
Soon the sun will shine from above.

Winter spirit, you shall die!
Winter spirit, bleed in the snow!
Winter spirti, I am summer!
Winter spirit, and I am coming!

Fire and smoke, screams and noise;
the sorcerer runs through the forest.
Use leaves and soot, sword and steel.
Soon the sun will shine from above.

Winter spirit, you shall die!
Winter spirit, bleed in the snow!
Winter spirti, I am summer!
Winter spirit, and I am coming!

Når snøen smelter gråter vi;
Vinteren har blitt beseiret.
Eikeånden vil bli satt fri,
Sommeråndene har feiret.

Når snøen smelter gråter vi;
Vinteren har blitt beseiret.
Eikeånden vil bli satt fri,
Sommeråndene har feiret.

Kommer en ånd ifra nede,
Hest ifra dypet det skjulte,
For å mennesker berede,
Hele vår verden den ulte.

Kommer en ånd ifra nede,
Hest ifra dypet det skjulte,
For å mennesker berede,
Hele vår verden den ulte.

[English translation]

The Horse of Kelio

When the snow melts we weep;
winter has been defeated.
The oak spirit has been released,
the spirits of summer have prevailed.

When the snow melts we weep;
winter has been defeated.
The oak spirit has been released,
the spirits of summer have prevailed.

A spirit comes from below,
horse from the hidden deep,
to prepare man,
our entire world wept.

A spirit comes from below,
horse from the hidden deep,
to prepare man,
our entire world wept.

Første vårens søndagsmorgen
Kan vi igjen se den skare.
Er endelig slutt på sorgen,
Over åker løper hare.

På det høyeste fjell i øst
Kan du se solen den røde.
Du kan se, og nyte den trøst,
Fra varden se jorden føde.

Solen har fått sin kraft tilbake.
Eikeånden er født påny.
Solen har fått sin makt tilbake.
Sommeren har kommet.

[English translation]

Dawn

The first Sunday morning of spring
we can see the army again.
Finally mourning ends.
A hare runs across the field.

On the tallest mountain in the east
you can see the red sun.
You can see and enjoy the comfort,
from the peak see Earth give birth.

The force of the sun has returned,
the oak spirit is reborn.
The power of the sun has returned.
Summer has arrived.

[Instrumental]