Ut over vasstrukken veg, over myr,
Ut som et utslultet, døende dyr.
Inn i damp og dis og skygge,
Fra det ynkelige trygge.

Hule tegn fra skjulte ugler,
Fjerne skrik fra nattens fugler
Holder natten var til våke,
Hyllet inn i fuktig tåke.

Myr som sluker, liv som svinner,
Skogens styrke truer, vinner.
Henterens hånd er varm og stø,
Han lar deg drukne, men aldri dø.

Stirrende opp mellom mørke trær,
Himmelens grå er dynket her.
Blikket klart, det gransker nøye,
Tjernet er skogens blanke øye.

Påtatt hivtt i måneskinn,
Lokker skogens vesener inn.
Skogens sjel, de døde kryp
Som hviler i øyets iskalde dyp.

Øyet svart i månens gjemme,
Sjelen ligger dypt i glemme.
Øyet blekner i grålys gry,
Solen falmer det på ny.

Når du ses i vannet, i vannets stille hinne
Blir du lagt i sjelen, i sjelens mørke minne.
Bildet lar seg aldri, aldrig, aldri fjerne
Når du speiler deg, speiler deg i tjernet.

Jeg kaster min skygge
Over verden i argskap.
Jeg kommer over skogen
I tordnende hot.

Jeg farer som aske
Og svartlegger tiden.
Jeg brer meg i harme
I kvelende sot.

Kast deg ned,
Vern ditt leven,
Vit det blir
I fåfeng streven.

Ravnestrupens tunge toner
Bærer i det stille, sorte,
Over høye furukroner,
Klagende, blir langsomt borte.

Mørker for sol, verden i gjemsel,
Dommens natt har kommet.
AntiKrist gir seg til kjensel
For å helvete-sende sjeler.

Katastrofe, destruktsjon,
Menneskeheten slaktet uten nåde.
Himlen mørk som svart demon,
Dommens Armé vil råde.

Messias, menneskets frelser
Er bastet og bundet hos Hades.
Mørke, hat og ondskap hilser,
Skjebnemilitærets skyts skal lades.

Følg meg til endes
Der vegen blir borte.
Forlat meg og se om jeg vendes.

Følg meg til mørkret
Der dagen blir kvelt.
Gå fra meg og se om jeg blir.

Følg meg til endes
Der vegen blir borte.
Forlat meg og se om jeg hentes.

Jeg setter min lit
I skyggefull ro
Til jord og skog og regn,
Til evighetens vare tegn.

Stille og vag,
Synker i fløyel og grått.
Manisk behag,
Nyter det dunkle, det bleke.

Blir her og ser.
Drukner i bløte dyp,
Drukner og ler.
Døser i bølgende undring.

Sunket i sort,
Forsvunnet i bunnløse sjikt.
Sanselig stort,
Mektig, forførende, rikt.

Dvelte i natt
Ventet ved stupets kant.
Lengtet og ga
Livet til dunkle dyp.

Du formes en mening, du bygges et hat,
Du ønsker din neste en avgrunn.
Din stemme blir nådeløs, skjemmende prat,
Ditt røde hjerte banker, banker hardt i avund.

Unner ingen noe,
Ønsker ingen vel.
Avund er i blodet,
Driften i deg selv.

Du drives til galskap og dødelig synd,
Du påtvinges drepende blikk.
Ditt sinn fylles sakte til randen av ild,
Du vies en uvettig, bitter mimikk.

Unner ingen noe,
Ønsker ingen vel.
Avund er i blodet,
Driften i deg selv.

Drevet i angstfylte drømmer til hevn,
Sinnet i opprør, pulsen er jevn.
Bundet til skjebnen med blytunge bånd,
Revet fra søvnen med væpnet hånd.

Blikket i villelse, tankene herjet,
Hånden er knuget hivt, våpenet merket.
Hjertet i taktfast balanse og ro,
Hevnen er innprentet, fargen er blod.

Øynene jager i opphetet iver,
Nevene holder i nyslipte kniver.
Minnet er skaperen, viljen skulptør,
Hjertet i stillhet for livet som blør.