I kjærlighetens opprør
Når sinnene blør
De ensomme og desperate
De vinker fra
Dronningens gate
Det siste demringsbrudd har stundet
Jeg går med brann på hjernen
Blodet tørster
Mine laster brenner
Tåkestunder,
Vinker fra Dronningens gate
En gammel gutt
Vilje mot fornuft
Stunden er over
Natten har svunnet hen for oss
Vi er tegn på gamle faner
Fra da vi 10 og da vi sloss
Når verden smuldrer opp
For ulven og hans saueflokk
Når løgnhistorier fanger nye bunnmål
Som sinnets fengsel bak en fasade
Overflaten holder kun en liten stund
Når alt er bygget på sviktende grunn
Stunden er over

Livstørst Kryp
Stundom svimmel
Det tomme blikk
Mot en sjelløs Himmel
En målløs grunn
Som mødig sved
Angsten puster tungt
Bak den dypeste fred
Fra denne stund
Hvor alt føles jævelig
Fra denne stund
Hvor alt føles feil
Stirre og tale
Natten har gått i dvale
Øve på gjerninger
For at sannhet skal bestå
I en gjenlydsløs ødemark
Som er oppdratt til å misforstå
Fra denne stund
Hvor alt føles jævelig
Fra denne stund
Hvor alt føles feil
Den fordømte tvang
Å se seg selv smile falskt
I et jævla speil
Bak jernsmidde vegger
Kontrasten mellom da og nå
En gammel dyd som ingen
Lenger kjenner navnet på
Gjennom byens mørke skinn
Løp i sirkler
Rundt egen forventning
Klinge seg til den tapte sak
Det er dødens tyst
Mellom alt og ingenting
Prøver å lære
Å sette spor
Ting er aldri
Slik man tror
På offerets alter
Der hvor flokken støter ut
Du som alle kan unnvære
Ulykkesfuglens siste overlast
Det som best i motgang læres
For å gi liv til en beksvart avgrunn
Og forme den i eget bilde

When the emptiness reforms

I wish I was a butterfly
Seeking to remember
Its beginning and its end
Its beginning and its end

You vile creature
Withered at the wired fringe
You behold all features
Contained in every inch
A disgusting endeavour
Posturing to erase
You hunger by the borders
You hunt the empty space

In front of this door
That opens no more
You can reflect
But you cannot alter
Now merge the remembrance
When you sleep
You enter the void
Of what you seek

While I dreamt of me
Within the departed hours
Of self-seduction and flattery
While the ego devours
Itself

In front of this door
That opens no more
You can reflect
But you cannot alter
Now merge the remembrance
When you sleep
You enter the void
Of what you seek

Beneath your shadow
I am under your skin
Beneath your shadow
I am under your skin
Beneath your shadow
I am under your skin
Beneath your shadow
I am under your skin
Beneath vour shadow
I am under your skin

With no mouth left to savour
Except the impressions
Of a fast, passing current
I behold you
From the steep horizon
That has changed its content
To become the other side
Of the veil

You showed me nothing
You showed me nothing

My cold heart
Pulls you closer

You showed me nothing
You showed me nothing

My cold heart
Pulls you closer
My cold heart
The opposer

Simulating the serpent's drift
Actions to my words accord
Infallible
It can stay no more
But I do admire the cure
Vulgar praises raised
And tempered pure

Internal masking
Extinct transmissions
Of suspended clarity
I am the irreducible mind

The noble task to guide your fall
You showed me nothing
Nothing at all

My wisdom
Eminent and obscure
Above all sacrifice
Glory requires
Deeds that come unapprised
I resist your prowess
Through my grace

So shall I best fulfill
Things adverse but not through will

Death is all I have
It's all I want
It's all I need

På bunnen av
Slitte nerver
Lever bitterheten
Sitt eget liv
Som et legeme
Helt uten fornuft
Det lever i veggene
Kryper rundt fra liv til liv
Det lever i veggene
Kryper rundt fra liv til liv
Glow glow glow
Glow low glow
Glow glow glow
Glow low low
Low
Through the veil of fears
and black swarms
The traces of worn veneer
it settled in a vision
Was made aware
and strode inbound
traversed towards a distant stare
Low Halow low
Low Halow low
Low Halow low
Low low
Through the veil of fears
and black swarms
the traces of worn veneer
it settled in a vision
Was made aware
and strode inbound
traversed towards a distant stare
Low halo halow
Men jeg kjenner mening
I tanke og I handling
Jeg kjenner vilje
Mot rettferd og forandring

Godhet/ondskap som drives av lengsel
Og ikke av vilje
For de som husker sin frelse
Men kun frem til solnedgang
A fate I could never resist
This is my legacy
My broken fist
A phase yet to be known
From the chaos
I created alone
I (have) lit my candle
My heart exposed
Creature of light
Collapse is close
For å rede ut av eget svik
Bare for å kvele det
I sin tvang
Etter å være unik
En død verden
Ser med hvite øyne
Innover det
Som en gang var
Kvass er kulden
I hjertet til de
Som reiser hjem
I nederlag
Ja, vi reiser
Til Dødheimsgard
A place so cold
Dreams of mine it can not hold
The currents
They float downstream
It holds your hand
It holds your hand

Beneath the sleep
Adhering to a nature underneath
Where we form
An unbreakable bond
With our own perception
Of Reality

Identity is a drug
From oblivion
Through the ethereal
And the black vale
Towards our faluts
A slave to psychology

Black veins
A tumbling harness
From the enclosure
Freedom looks like failure

Blame it on the surface
Blame it on the surface
Blame it on the surface
Blame it on the surface

Black veins
A tumbling
Harness
From the enclosure
Freedom looks like failure

There is no way out of here
There is no way out of here

The abyss
I heard it speak
In my mind

Live in fear
I am told
Then grow cold

Non defined
In my bones
Under my skin

The abyss
It hears me speak
In its mind

Non defined
In my bones
Under my skin

The Abyss
It heard me speak
In its mind

Skin like the sun
Come on down
Come on down
I call out
But the ghosts
They run, they run

Dead black mirrors
Dust in symmetry
Beasts forlorn
Careless pity
The king is dead
In the city

Love is a curse
Nothing could be worse
The sign of human grief
Rooted in belief