(This song is about a great battle high up in the mountains, which ends somewhat tragically with a huge loss of warriors, and a lost battle.)

Fra fjellheimen kaller et rop om en kamp
Et slag større enn mennesket før har sett
Der skal kjempes uten lov og dom tel siste mann faller
Jeg drar i kveld, en kampklar mann
En kriger vekka tel live

Min brynje polert, mitt sverd er slipt
Tel fjellet i min siste ferd
En stridssang gjaller høyt og klart
En stemme av tusen stolte menn
De hever sitt flagg, som vaier i vinden
I visshet om å vandre til Valhall
Og når flammene brenner og tordenen buldrer
Kjenner de i sitt hjerte at vondskapen står dem bi

Langt der nede i dalen gråter kvinner og barn
Et syn fra en klarsynt har vist at vi taper i dag
Dødsralling høres fra fjellet, og ingen veit hvem som dør
Ei elv av blod renner ned, vitner om mang en grusom skjebne

Et livsbånd blir brutt, men aldri forglemt
Alle som kjempa, de kjempa med felles mål
De falne menn minner om hva livet var uten kamp

...Tel sverdet i meg står, og Valhall kaller meg hjem

Stillheten... En eim av blod og råte
Tåken... Sola når ikke inn
Kulda... Likhvite kropper fryses
Smerten... Den kjennes ei noe mer

Fra fjellheimen... Kalte et rop om en kamp
Et Slag... Større enn noen gang før
En stridesang... Den runget høyt og klart
Fra fjellheimen... Minnes vårt siste slag

(A quite depressing song about death and what hell is like.)

Bak den svarte mur av døde soldater
Ligger en diamant i ett skinn av død og ondskap
Den forlater den ødelagte mark
Der mann etter mann har falt

Bein og forråtnelse, Slikt liker han
Der han sitter på sin trone og hersker
I et hav av døde

Der ligger den råtne armen til Tor
Menn har druknet her
Og sjelene roper mens de tørster etter blod

Livet slukkes av evig tap
Dødens hvite nakne hånd
Hviler tungt på min svake nakke
Frykten i meg blottes
Som en gammel sjel faller jeg om

Her faller ingen fra
Alle slukes av hånden
Svøpt i helvetesild

De skjærer seg selv og gråter
Deres hvite hud, forpestet av kutt
Døden har tatt meg
Jeg forsvant like fort som jeg kom

Skjenda av mørkets tunge hånd
i en djup dal i frostbitt kulde
Fortapt og svøpt inn i ondskapen

Tjernet er porten ned i djupet
der drømmer knuses ta en kald neve
I Draugamyr-tjernet, hvor du ender ditt liv

Livet tar slutt i djupet
Kroppen blir kald og slokner
i Draugamyr-tjernet
Gløden svinner i mørket
Aua låkkes i din siste time

Auer som aldri vil se dagens lys
Blikka er kalde, uten liv
Ned i djupet, du svinner hen
Et evig liv, i mørket...

(This song is about a dark, rising force.)

A thin veil of fog
Inbetween the trees
Hiding a secret from below

At the swamplike grounds of this wood
A secret lays
Which has never been foretold

For too many years
It has rested here
But now it is building up again
This dark, evil force gathers for attack
It is now ready to possess our souls again

In the future from now
Everything will suffer and die
Pain will prevail
The only thing we can feel

The time of joy is over
Suffering is to come
From this dark, unholy place
Suffering is to come forever

(This song is about a once warrior who is looking at what once was a battlefield.
The title means "A Warrior's Speach".)

Jeg står på klippene og betrakter de falmede slagmarker
Hvor de store stridene har blitt kjempet til siste slutt

Og der nede hvor de falne krigere tar sitt siste åndedrag
Og de fordums soldater vandrer med blod fra åpne kutt

Striden er over
Seiren er tapt
Men hvem kan vel vinne
Slik en kamp av hat

Nølende jeg går min vei, følger stien etter deg
Hat i syn - Hevn i sinn - Skrikende jeg haler inn

I en lysning langt der borte står du klar med klærne sorte
Jeg drar mitt sverd - Det er i gang - Verden vil høre min stridesang

I fordums tid de norske menn
Sloss for vår frihet, sloss for vårt land
Den kristne fiende skulle ei vinne
Vårt kongerike Norge

De tapre menn fra kysten i vest
Kjempa med stolthet i blodige slag
Ingen Kristus skulle på dem tvinges
Ingen Gud, bare Odin og Tor

Hvem trudde du du var Olav Tryggvason
Som kom til Moster med dine kristne skip?
Du var en konge, men sveik ditt folk
En bitter strid skulle nå finne sted

Ryktet spredte seg som ild i tørt gras
Krigere fra vest, nord og sør på Bømlo
Gikk sammen for å stoppe Tryggvason
Med løfta sverd marsjerte de til Moster

Hvem trudde du du var Olav Tryggvason
Som kom til Moster med dine kristne skip?
Du var en konge, men sveik ditt land
En bitter strid skulle nå finne sted

Nå måtte de kristnes, kristnes eller dø
Ikke mer bloting
Et bittert hat, en smertefull sorg
Var att etter Tryggvason...