Når smerte blir mitt kall
og stillheten fjernes fra min munn
Når sannhet bare fins i døden
og eg selv er mitt offer

Mitt siste åndedrag
forsvant i den sildrende bekk
ved solnedgang
Når vinden synger mitt navn

Da eg fylte tomrom med tomhet
Da eg fylte mørket med sannhet
Da eg fylte døden med død

Smerte ble lindret med smerte
da eg hang i det bladløse tre
en fimbul vinter
Når vinden kaller mitt navn

Da min nattlige skugge ble ett med frosten
som fraus vannet som sildret i bekken
så eg kunne innhente mitt åndedrag
fylt med visdom
Da eg ble alt
Sannhet, smerte og død
Døden er meg

Fall fra det svake lys
inn i mørket
der døden tilfredstiller
mitt hjerte med kolde vinternetter
Fall fra det svake lys
Frosne ord fra dødens munn
kaller min islagte sjel
til evighet...