Helheim - Jormundgand lyrics
 |
Tracks 01. Jormundgand
02. Vigrids Vård 04. Gravlagt I Eljudne 05. Svart Visdom 06. Jotnevandring 07. Nattravnens tokt 01. Jormundgand
I havets svarte dyp, under den farefulle sjø
Havet rundt alle land, der ferdes ingen mann Kom søsken av Jormundgand, bli med i den siste strid Kom i deres fars navn, Loke venter dere i krig Bølgene reiser seg som fjell De vil drepe hver konge hver træll Der de drukner i vannet Som siger innover landet Maktenes mørke har inntatt jorden Ondskap siger i floden av Jormundgands bølgebrus Som er lik hundre vinders sus Nå ser man intet grønt Alt ligger i et askehav Og alt det som var skjønt Ligger nå i undergang Jorden er et åpent sår Som sakte synker bort Ingen flere leveår Alt er bare sort Drept av Tors hammer Men drept blir Tor selv Jormundgand, hersker over dypet Ondskapens mørke flod Død er havets hersker Død er ondskapens mørke flod Død er Lokes sønn armen som omslynger Midgard Død er amren som aldri slapp løs for tidenes strid Død er Jormundgand som entret mørkets favn 02. Vigrids Vård
På vigrids slette en kjølig natt
Hviler der en tåke tett Føoles som et himmelsk kvel Der jeg står forlatt i tåkens hjerte En sen Oktober fullmåne natt Ensom på en hedensk mark I Vigrids vård I tåken av min skjebne Jeg føler en kald bris fare lett forbi Den streifer meg, tar meg langt avsted Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn Mens vigrids vård sakte lar meg dø Dra meg med til ingensteds Slik at jeg kan dø Og Vigrids vård Kan fortsatt jakte På de sterke menns sjeler La Vigrids vård styrkes Slik at den kan dyrkes Og en lavere makt Kan bli ødelagt 04. Gravlagt I Eljudne
I den mørke hall
Hvor døden er ens kall For her er ingen nåde løs I den tomme, glemte sal Her hvor Balder frøs Og døde i Hels mørke hall Gravlagt i Eljudne Ingen her en fredsmann er Pine og pest Fra dødsrikets begjær La skrikene klinge Og lokke døden frem For den skal bringe Fortapelse inn i dem I dunkle daler gamle Pines Æser, Vaner - alle I gamle mørke Eljudne I dunkle daler gamle Tomhetens korstog har kommet Glemsel og tap har dødsriket bragt Æser og Vaner er alle i Hel dømt Der hvor Balder ble gravlagt 05. Svart Visdom
På norsk jord vi står
Sønner av den norønne ætt Stolte vi står med sverd og skjold i hånd Vi husker den tid En tid glemt men snart tilbakevunnet Da gudene hersket Og slag var som blodet i vår kropp Da vi, vikinger av Norge hersket i det kalde nord Og skapte frykt med vårt sverd Flammer lyste opp himmelen dengang, men ikke nå Blod fløt i strie strømmer snart det vil igjen Vår makt er ikke borte vi står ennå tilbake Med våre forfedres visdom Svart som natten Vis som kongen i Valhall En ed ble sverget Sverget til hevn Hevn og hat Vårt hat skal de få Den hedenske gjenforeningen venter Ta til sverd, ta til øks Vinder blir til storm dager om til natt Det er tid for hevn slakt de som engang slaktet Vårt dødens korstog marsjerer Tornekronen vil falle hardt til grunn En ingens konge vil stige ned fra sin trone Han skal bli borte borte for alltid Vikinger vil entre med blodige sverd For å knuse tronen og slippe fri våre forfedre De hedenske gudene som i svart visdom Engang hersket og nå vil herske på ny 06. Jotnevandring
Fra Heimen i nord kommer en horde stor
Etterlater seg dype jotunspor En vandring mot dommedagens mark Stien fører dem hen mot dødens trone Kjødets lyst springer ut og gir makt, og slakter ned uten nåde En vandring som fører dem Langt vekk fra Jotunheimen 07. Nattravnens tokt
Stående i en skog av skodde
Kjenner en eim av kulde slående Det ventes død i kveld Døden over meg selv Her i Mørkvedens indre sal Piner jeg meg selv i hat Presser sverdet dypere inn Dypere og dypere til det fortærer mitt sinn Nattravnens tokt vil begynne Når natten den vil hylle Svever over meg som et tegn På døden, mørke og Helheim Der hvor hundre menn ferdes Og deres sjel og blod herdes Nattravnens tokt vil komme Når dagen er omme Hill min død - i skogens favn Mine skrik lød - kom nattens ravn Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver Skogen ligger der glemt svart, dunkel og glemt Intet menneske her finnes Her hvor mørke og kulde bindes Tåken tetter skogen inne Så ingen den vil finne Bare de som etter døden lengter Og ned til Hel vil senkes Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap |