Dødheimsgard - Kronet Til Konge lyrics
 |
Tracks 02. Å Slakte Gud
03. En Krig Å Seire 04. Jesu Blod 05. Midnattsskogens Sorte Kjerne 06. Kuldeblest Over Evig Isøde 07. Kronet Til Konge 08. Mournful, Yet And Forever 09. Når Vi Har Dolket Guds Hjerte 10. Starcave, Depths And Chained 11. When Heaven Ends 02. Å Slakte Gud
Jeg lette I asken og fant...
Rester av liv som dode her Slik de skal do igjen Vi venter nå tålmodig Over tåketinder og gammel jord Seilende på nattens skyer Spottende på liv uten hjem Tålmodig I vente på Hans komme For så å fare, og aldri komme igjen Tindrende oyne I et håpefullt blikk Slokkes fort fra brennende varme til is Når SVERDET står dypt I kjottet Og sårende aldri gror Slik jeg har lidd under menneske tronen Den som skal legges I grus Med det hat skal jeg hevne de tider Då mennesket var dodelig, og jeg Vandret blandt dem Fra dunkle rike Under frosthimmelens natte morke Bringes dod med hver en Satans skromt Når svarte-hjems sonner kommer ridende Til vårt oppdrag endelig er fullfort Så vår fryd og fred er uten ende Over de sjeler av Guds lys. 03. En Krig Å Seire
Tornede veier hvor minner farer
Od hviskes vekk Forvitret som gammel stein Aldri shulle vi legge det bak oss Aldri skulle vi glemme Det var allerede borte, slik en vandrers Totefar med tiden dor, og follede hender Var blodig såret De udodelige, De av slikt gammelt liv Som oss, salet til en siste ferd For så å fortrede for djervt et hjerte Tjent av sonners kamp og lidelse Blomstrende yngel som lå der og ventet Slik kraft vi tar og styrkes Tatt av de som slipte vår klinge Med fortvilelse og jamring De stolte som reiste seg Og kastet ildfuglen Som har tjent Han og seiret De skygge som kastes fra Satans flamme Og kvalte de fro som tok form Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit Da Vi er av hans sorte storm Som la det bak oss for all tid Od alle de minner som kunne Reise et hjerte av lys Og så med natten vi så lenge ventet på Kosmos'krig Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så I kast med tusen drommer Slik vi har skapt det Har var dod formet bilde For oss a regjere... Og slipt de våpen som dypt vil skjære Og aldri lege sår Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset Og ingen skal mere våke over de liv 04. Jesu Blod
De skulle foprvare en trone
Og dommedags juvelen svant I Slummer av falne kår Jeg la min sovne I is For en erindrings skalkede veier Åpnet utallige minner Og gledet tolv disippler Med åpenbaring av Guds livskraft Så skromtet alle svarte tanker Og erobret deres vei Med tornede byrder og hammerslag Som naglet deres herre Jeg hymnet alle rode dråper For me selv og mine skalder Hans blod som skjenket morkets trone En uovervinnelig allmektighet Knus fienden Og hans veier og barn Jeg har sådd min svarte hær Og slept en tone av smerte Og plantet det I menneske-sjelen Så seier boltrer oss En kamp på jord, en kamp I kosmos Jeg viser vei... Med mennesketidens hat og nag kommer vi med Dommedag. 05. Midnattsskogens Sorte Kjerne
Taus som graven siger skodden
Våt og mork mot skogen Legger seg olmt til rette så, Og hvisker kald og tett Alvefolk og tuss og troll I rad De vadrer frem I denna senhost, morke natt Lusker hver en vett For a gi seg hen I nattens vandring gjenom skog Og mark, hvor stillhet råder For fred er makt og styrke der Hvor taken herjer fritt For lumsk er Den, så hver en sjel Ser frelsens dunkle trone Åpne seg I fjernt et syn Dithen Vi drar skritt for skritt Dit hvor dette kuldemorket Og frihet råder mektig Der tilvaerelsen vil åpne seg for evige nattens-timer Der aldri solen reiser seg og torker tort hvert blad Der hvor dommedagens bjeller Henger på HANS borg og kimer Men en tåkferd må gjemme seg natten står på hell Og solen titter avskyselig opp Mellom hoye og bratte fjell Dog en tid skal komme Hvor man styrter lysets sete Og alle alle dens disipler skal Fortvilet I morket lete Soke efter en lysets gud Som morkets tjenere da har drept Og pinefullt skal de straffes for Sin uvinnelige dårenskap Fellen trådde De I selv Da de provde a felle deb sorte horden Pines I all evighet Som uverdiga slaver av Satans orden 06. Kuldeblest Over Evig Isøde
Stormens endelose kulde
Over evige vidder av et tomt og mektig isode Tynger ensomhetens morke vinternatt Et hjerte og en svunnen sjel En jordig vandrer stopper opp For alle siste gang Han er beseiret Av vinterblestens nådelse herjing Et vintervelde lagd av sno Så langt som oyet ser Har nå satt sitt spor I han For aldri mere skal han hetes Ustanselig faller frossent regn Og begraver snart hvert hans spor Et legeme faller så derpå Og dekkes til av Et snolagt ode Det goldtstragte landskap Hans siste kjodelige hvilested Står til dommedag full av pine I tomme og stille tideverv Intet og dod 07. Kronet Til Konge
Stundom... Stundom, ser vi Deres hjemkomst, Hit hvor ondskap råder
...tidlost Og slik fryd det er å knuse bit av deres Tyngende sjeler En foleselse for hoy en makt-Et uttryck dannes der... ...olmt Og styrker sine sonner, for med Han er vi ett... - mot Dem Armert med evighetens manneske-sorh Boddeler av natten for å pine liv av Guds tapte trone... Makt... Ord... ...tidlost Dommens rost har talt, alt som var er vekk. Alle tårer, all smerte, all glede, all frykt Alt LIV, kjott og blod Vi hersker I vårt rike Over Dem ...tidlost Alle falt dithen på torturens Gardes sverd. Pines Allmektig er han som kronet er. Som nå er kronet Tidlost Kronet til konge For evig, for alltid 08. Mournful, Yet And Forever
In the wind of evil eyes
I watched every frozen star Surrounding a dyong sun Twilight Climbing up so high Show me all your glory And guide me on the road Winds of ages tragedies Saw its steam Blazed higher than all those Gloryful armies Encouraged by the sun A mournful touch, flies with The past sound And the blade of the high priest A conqueror held his sword For a mightful battle, and years to come Let's sail the cold togheter to your heart, my night And challenge them in these Years of brightness Hungering, my love I saw its eyes His... Yet in stained dozes of the chamber And walked with us Through time... And them For these angels that laid to rest And kissed the hallowed lands Kiss the blood And die with me... Into uncountable milleniums Gave their stoned soul, and condemmed Our waste Who was never to be repealed Gather so they see And walk with them to submission of Eternal pain For a higher law, saw them all die I settled for the odious to see My dark and hateful eternity 09. Når Vi Har Dolket Guds Hjerte
Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard. Tilvaerelsens morkeste elementer Har stenket jorden med en gravskjendig ild. Jaget av lyset inn I tusener av mørke år Har dårenskap av menneskers lavmål havnet Forst så gråt vi, men så drakk vi, Og frydes nå over smerten de må lide Hvorhen, så fortumlet samler de seg, Under Jahves undertrykkende trone. Evighetens herskende fader Har for dem gjort glede til sorg. For himmelen har brutt sammen, Dithen vil de ikke finne vei. For VI har drevet vekk den gode, Gjennom den ypperste og hoyeste makt. Senket himmelens motbydelige glans. Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp. Som en hird av sortsjelede riddere, Ikledd den evige natts tåke. Styrket av den belge sol, Og døden over de som provde å felle oss. En fråtsende stank av råttent blod, Av himmelens styrtede sonner. Dunster opp fra fortapelsens avgrunn. Vi gremmes over deres lyse minner, Men hyller deres død 10. Starcave, Depths And Chained
Slumbering in swamps
Drowned my purest power For centuries to see A dawn to come I watch it every step it takes As it grabs mu thorned soul Coiled in black ulcers Wounded to feel the pain in joy Wounded to stand the suffering And see them be condemned for ever Hurt to grow black scars To show them all our might See them come in bloody streams Formed by living satanic dreams The sound of humans poundering heart That stole so many precious moments Is stabbed to silence, and turned to wonder For us, sounds of lovely pain. A touch of death stains their souls Above where angles dwelled Above all might defenced of life And whom in every man shall be remembered Buried in a bloodred doom No end shall find a key To set them free and relieve their burdens Nothing is to be forgiven 11. When Heaven Ends
Glance so far up in the pyre
As flames hunts heaven high It's brought forth, a long Awaited illusion of burning Merciless hate. And time shreds in pain And hear a drop of golden hymns To those heroes who grought glory And hope to all those rasesof men A longing... For bright, forever ...feed with Gods love So, they see this revelation So dearly they trusted thier king As they thought they where Engraved in his courage A weak, pityful army... ...against the horned lord Slaved are they beneath the spear Which reigns of diabolical power Heavens dwan they faced A shattered dream in viced pupose For those of heaven light A black cut on every limb A hunting dusk on every mind God is dethroned and all his Children dressed in white Will lick the cosmic nightsky Dripping of heavens blood The fury is ours, all might and glory United with him eternally Hail, Hail my majesty Hail Satan, my honour is for you |