Imellom buskene vi stirret på de
som minnet om andre tider
og fortalte at håpet var borte
for alltid...

Vi hørte alvesang og vann som
sildret

Det som en gang var er nu borte
alt blodet...
all lengsel og sorg som hersket
og de følelser som kunne røres
er vekk...
for alltid...

Vi døde ikke...
vi har aldri levd

En åpning i skogen
hvor solen skinner
Hindret av trærne fanges vi
i denne guds åpning

Det brenner det svir
nar lyset slikker vårt kjøtt
opp mot skyene en røyk
en sky av våres form

Fanget av begravelsen
pinse vi av guds godhet
ingen flammer intet hat
de hadde rett vi kom til helvete

Gjennom tåkete daler
mellom dystre fjell
under grå skyer
mitt i svarte natt

på en stolt hest
iført svarte klær
sterke våpen i hånd

Uendelig med døde trær
en evighet av kulde
over stokk og stein
inn i skyggene...

Ut fra tåken
ut fra mørke
ut fra fjellets store skygge
drømmens slott...

da stopper rittet
som varte i en livstid
for herren går (Inn i slottet fra drømmen)

[Instrumental]