[Norges Skaal Traditional Norwegian song]

For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skål vil tømme,
Og når vi først få blod på Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vågne vi vel op engang
Og bryde lænker, Bånd og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skål udtømme!

Flaumen går,
I Noreg er vår,
Bjørka sprett i dalom.
Dølakar
Traust og hard
Rydjer ferdregard.
Sjå kor det losnar i alle liom,
Skreda fer etter bergesidom.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Frå fjellet rinn
Ein bekk så linn
Mellom stuv og steinar.
Av bekker små
Det vert ei å,
Fagrast du skal sjå.
Høyr kor det i vatnet susar,
Høyr kor det i fossen brusar!
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Lita å
Kan du forstå
Kor ho fekk slikt mæle?
Bekk som rann
Er vaksen mann.
Stans han, om du kan.
Ingen mann kan straumen vende.
Tømmer og hus det set han på ende.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Bykar stram
På gata går fram,
Trur han skal oss lære.
Men ikkje eg
Fær støkk av deg,
Sjølv eg rår min veg.
Bøndan' er ikkje lenger mjuke,
Husbondsretten, han vil me bruke.
Retten er vår,
Skulda er dår
Å lyde Noregs kår.

Om seint me kjem,
Så er det med klem.
Me vil garden rydja.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.
Norsk mål vil me i Noreg hava,
Ikkje lenger med dansken kava.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.

Blankt som gull
Og mjukt som ull
Er det norske målet.
Som sol på fjell,
Som blome-tjeld,
Som fuglesong om kveld.
Tusen års rot det hev i landet,
Tusen år til så skal det stande.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Sumar-sol
Skin på jord,
Så jonsok-blomen laver!
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.
Av skal ho hivast lurve-hetta!
Gullhjelm lyser i morgon-gletta.
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.

Harald verk
Fjellbonde sterk
Gjer no andre gongen.
Gamalt grjot
Av kjemperot
Endå hev manndom og mot.
Kome alle, ver med på ferda,
Så skal det spørjast i vide verda,
At Noregs mann
Gjekk på og vann
Atter sitt eige land.

Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde,
Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant på Ronsalavollen.

Runde dei opp sine silkje segl høgt i sigalråe,
Sigla dei ut åt hei'ingslondo i virkevikune ein og tvåe.

Arene og ankaret tok inn på kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land.

Slogest dei utpå Ronsarvollen i dagane två og trjå;
Blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe.

Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland blåse i hornet.

Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.

Det var Magnus kongjen, no set han i å gråta:
Kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta!

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud låg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan låg att daude.

Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,
Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!

En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø' hennes kinn.
Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

Per Spelmann han hadde ei einaste ku,
Per Spelmann hade ei einaste ku.
Han bytta bort kua fekk fela igjen,
Du gode gamle fiolin.

Så kom der ein prest till gards,
Han ville ikkje høyre verkjen felespell hell dans.
Han halshogga Per og brann opp fela,
Du gode gamle fiolin.

Så ikkje spel på fela di,
Om presten kjem til gards.
Og ikkje dans med jenta di,
For dei er alle hans.

Du gode gamle fiolin.

"Du land som lyfter ditt hovod bratt,
frå Ishavet opp med din kvite hatt.
med høge fjell, der fossar fell,
der fossar fell.

Og storknar i stup,
og til jøklar svell,
med hav som stormande syng om strand,
det er mitt fagre fedreland"

For lenge siden en høstdag så klar og kald,
Da knarrer knuste i bølgenes brus.
For de staute sønner av natten viste stjernene vei,
Og deres skjebne lå skjult vindenes sus.

Han hår er grått og hans sinn er likeså,
Hans øyne speiler bare sverd.
I mange år har han ferdet på det hav,
som en gang får bli hans egen grav.

Svart natt,
langt fra fjord.
Iskaldt,
vind fra nord.

Fra Skiringssal i Viken og mot Besterveg ferden bar,
med seilet heist og årene taktfast i vann.
For lenge siden en høstdag så kald og klar,
Menn tæret av tidens tann.

Deep in our heathen hearts,
Grows hatred against the Christian foes.
I see they increase in numbers,
By their lies. threats and terror.

Missionaries of the "good cause",
It's our soil on which you step.
You better stay away from us,
Or else you will regret.

Go on and smash other cultures,
Which believes in something, you will never understand.
Kill children to baptize parent,
So people see you're doing bad while doing "good".

Now dragon-ships are ready to battle, and hordes of heathens ready to destroy.
The ancient wisdom and glorious knowledge, shall never be forgotten.

Stiklestad will be our destination,
Fly your flags now brothers.
Nornor...
Be with us tonight!