Ei ta døm største Ringsmyra,
Noko nord om Lauvliseter
Fekk engong Sjuguttmyra te namn
Etter noko grufullt hadde hendt

Sju gutter hadde stevna hinaen
Fra setrer rundtom på skauen
Døm vart itte eni' på ansles vis
Enn om å sliss te blodet rann

Døm skyra greiner ta
Ei furu like ved
Så spissa døm staura te
Og rauk sammen og slogs

Da kampen var over
Låg seks daue att på myra
Med innvolla i henda
Drog nummer sju seg hem

Så gjekk det itte bere
Hell at'n døe etter ei stynn
Da'n væl var heme og hadde fortelt
Om slaget som hadde tii stad

Seia detta hendte
I år sekstenhundreogno'
Har sju staure fått stå i myra
Som et minne ifrå gammal ti'

Alt som står i myra
Blir svart som bek og hardt som stål
Drar te seg jernet fra lendet rundt
Eller blodet te sju gutter under torva

Det bodde en frue ved Kjerraten
"Fattera sommersvane"
To deilige døtre hadde hun
"De vente, de vente, vær velkommen hjem"

Til den yngste gikk beilere hver dag
Det kunne ei den eldste fordra

Den yngste trådte ut på bred ei bro
Den eldste kom etter i falske sko

Søster søster hjelp meg i land
Så skal du få min gullspenne

Nei jeg vil ikke redde deg i land
Før du gir meg din festemann

Nei før du skulle min festemann få
Før vil jeg synke under bøljan blå

Og der kom vær og vestavind
Og førte liket på stranden inn

Der kom to spillemenn gående frem
De så liket der det lå på strand

Kom la oss gå opp på den store gård
Der hvor det store bryllup skal stå

De spilte for det første
Vår brud har druknet sin søster

Bruden hun tok en gullring av sin arm
Den ga hun til de spillemenn

Vi står her et par fulle menn
Slett ingen må tro våre ord er sanne

Da de spilte for det tredje
Begynte bruden å gråte

Om aftenen satt hun på brudebenk
Om morgenen lå hun på bålet brent

Fortids redskap i rusten avmakt
Gamle spår fryst i is
Stilt i skauen nå
Der vi høgde på gammalt vis

Vi var menn ta skauens makt
Dreiv tømmer i vindens skugge
Ba ei stille bønn
For døm mektige trea vi høgde

Langli-kara enda sine daer her
Døm gjekk ut ei novembernatt
Je leita og leita
Men såg døm aldri att

Kun et fjernt minne er døm nå
Alt døm lærte på sin veg
Skauens skikk og bruk
Det er viten som dauer med meg

Sovna inn på salig hvilestad
Nedgravd på moseseng nær randa ta lia
Borte for evig og alltid
Ingen tårer for den siste mann' ta skauen

Et tre igjen på dau manns stad
Ei sliten bjørk i ensom majestet
Skauen gir og skauen tar
Slik det har vøri i all evighet

Alt vi gjorde har visna vekk
Lagt ned i ei stille grav
Sjøl om sorga har stilna
Takker je for det skauen gav

Det var i gamle dager
Han far hadde fått seg lønn
Nå skulle'n dra tel byen
Og kjøfe seg ei fele

Han dro tel musikkhandlern
Plukka ut den gjeveste
Penga var det dårlig med
Men femogtjue kroner hadde'n med

Han øvde lenge, lengre og hardt
Med felespell og dans skulle'n komma langt
Ja, han øvde lenge, lengre og hardt
Med felespell og dans kunne'n få betalt

På bydgefest han spelte
Det brygga opp tel dans
Men det han ikke visste
Var at presten var tel gards

Prestejævelen ropte stopp
Men far lot fela gå
Da rappa'n te'n med stokken sin
Og slåtten stille døe

Det vakke siste gongen
Han spelte opp tel dans
Men prestejævern rappa te'n
Og alltid slåtten døe

Men den ene gongen
Da fela sang så fint
Dælja'n te i skolten på'n
Og slog presten kald

Det var gamle fela
Som sang så fint og freskt
Tel mangt den kunne brukes
Gjerne dælja prest

Om du hører slåtten gå
Og presten er tel gards
Så slutt du ei å spelle
Men vis'n felas kraft

Han spelte på fest
Og han spelte i lag
Tviom vart kjent
I hvert hus og hver gard

Presten høldt kjeft
Og lot slåtten gå
I minne om da han vart
Slått gul og blå

Det var i gamle dager
Ja fela etter'n far
Hadde vønni kampen
Mellom prestesvin og kar

Den gamle fela speller
Like godt den dag i dag
Freske toner troner
Ut ta spellemanns gard