Jag drikker og hilser min morder.
For han er den jeg takker for min gjenskapelse.
For han er den som påpekte min langvarige blindhet
...men nå kan jeg atter se.
For han viste meg at kjærlighet ikke kan eksistere.
For han lærte meg hvordan man gjenskaper.
Og viste meg hvordan man ødelegger.
Smaken på ølet kan være så rik
når du forvinder det med følelser.
Det hjelper deg å finne dine dypeste lengsler.
Derfor drikker jeg din skål.
Og takker deg for min død.
For nå er jeg i live.
Og livets mening står klart for meg.
...Skål!

Jeg har vandret i årevis.
Har sunget vårens sanger
snakket med trærne, fulgt ulvene.
En dag entret jeg et land innhyllet i tåke.
En syk sol blindet mine øyne.
En byrde ble lagttil for hver dag.
Mine beste mareritt ble mine kjæreste venner.
Ur og hustorier har nå falmet.
Mine minner er tatt med vold.
Sannhet ble aldri talt.
Og sangene døde hen i kulden.
Vårens budbringer døde.
Tatt av dage av sine disipler.
Ulvene ble gale og slukte sola,
mens barna lekte forbudte leker.
Stormvinden knuste de glade masker
...og alle ble forferdet.
Skjønnhetens heks ble gammel
og stygg og døde over natten.
Himmelen ble svart, trærne og bølgene
synger ikke mer glade toner.
...Nå vil vi se hvem som overlever.

Mina skrik, likt ylande vindar som etsade i dina nätter
Omvandlar de dina drömmar till dess motpol

Mina tårar, likt en ocean
Vars något dränker ditt miserabla leende

Mina tankar, miljoner eggar som karvar mitt namn i din kropp
För att alltid minna dig om mörkret jag är

Jag är den fallna, den vackraste av alla änglar
Han som alla hatar, men inners inne avgudar

Jag bär mina synder med stolthet
Ändock jag betalar i blod för de misstag
De misstag jag aldrig kommer att ångra

Och även om jag faller ner i alkoholens bottenlösa hav
Skall jag resa mig igen och bestiga de högsta bergen
De bergen, en som du själv faller från

Och den dag mitt släkte krossat himmelens portar
Kammar jag in de extra poängen