Den Saakaldte - Kapittel II: Faen I Helvete lyrics
 |
Tracks 01. Din Siste Dag
02. Forbanna Idioter 03. Du Selvproklamerte Misjonær 04. Endeløst Øde 05. Djevelens Verk 06. Som Ett Arr På Sjelen 07. Ondskapens Nødvendighet 01. Din Siste Dag
Det er vi som gir dere sannhet
Når dere ellers fores med løgn Vi sitter ved avgrunnens yttergrense Og skuer ut mot røyklagte ruiner Dere forskynner nestekjælighet Og tilgivelse, Men det vil for alltid være en engel Som er forlatt i helvete Vi forsyner verden med hat Det er vi som gir dere klarhet Når dere tanker blendes av tro, Når en verden står i flammer Når deres eneste gud har vendt dere ryggen Vil virkelighetens tegn brenne seg fast På deres skinnhellige kropp Himmelen svartner, Luften fylles med svovel, Solen slukes av mørkret Og en storm vil jenve jorden Alt har blitt til intet Og enden er absolutt 02. Forbanna Idioter
Du går gjennom skitt
I en skinnende dress Idiotisk filosofi av et fordømt liv Setter standarder for rettferdighet... Fra gjørma du drukner i Til helvete med deg Til helvete med dine Din etikk av forfall Og dine visdomsord Alltid lurer i skyggene Alltid slanger som venner Med ild og stein skal du bli knust Og du vil grave et hull Med ønske om å forsvinne Den som sto i lys Den som aldri gjemte Satan erkjennes av den saakaldte I et sammensurium av alkohol og latter skal jeg kaste den første stein Hardt, målrettet og brutalt Maskene vil falle og deres blod vil spyttes på oss alle 03. Du Selvproklamerte Misjonær
Så skremt, din forvirrede sjel
Den verdiløse frykt Sannheten ligger i dyrenes vei Uavhengig av ditt liv Som er full av falsk egoisme Som setter deg på en unsynlig trone Du spiller en beskytter av de svake Med et knust bilde av kærlighet Som en mark i vår råtne verden Jorden vil spise deg Døden vil hente deg Og himmelen venter kun på din endelige slutt Når lyset i dine øyne slukker Blir alt meningsløst Og ingen vil huske deg over tidenes illusjon Du er ingenting Forsvinn Kom deg av gårde Hold meg unna din engstelige sjel 04. Endeløst Øde
I kjølvannet av en krig
Hviler en endeløs dom Et løfte om et endeløst øde En lovnad om at alt skal ende Solen vil sluke oss Himmelen vil brenne Og vi alle blir til aske Ingen Gud å be til Ingen tomme løfter om evig liv Ord blir overflødig Eksistens er midlertidig Vi er alle fordømt Stormen har kommet Av ild og svovel Alt brennes til grunne Kriger er over Endanlegt myrkaverk, drekkur ljós og slekkur líf 05. Djevelens Verk
I tiden da mørkret omfavnet verden
Når dagene som var endeløse og fylt med sorg Gjennom kulde og tåkete fjell Jeg sto... jeg lengtet I tider da nederlag var forventet De nettene da mobben jaget ulven Gjennom ild og i kval Jeg led... men smilte Hva er hensikten? Hva er meningen? Jeg jaget demoner... Diskuterte med hekser Natt etter natt Fylt med vin Og lyset fra stjerner Jeg har aldret Ansiktet mitt er forandret Mine øyne har bleknet og håret blitt hvitt Kroppen min ble som en bok med ord av martyrdom Min lidenskap forble den samme Mitt hat er sterkere Økningen har kommet Ulven har nå en pakt Ilden ble en helsfyr og kunnskap ble vilje Jeg kan vente i årevis for å oppfylle min oppgave Jeg kan tilbringe en evighet i selskapet Med bare vinden, stjernene... månen... De veileder min sti Jeg skal aldri gå meg vill 06. Som Ett Arr På Sjelen
Mitt sinn kan ingen temme
Min kropp kan ingen lenke Deres slag fyller meg med hat Deres ord er meningsløse Knus alle bein i min kropp La meg ligge i renna å blø Smerten gir meg styrke Når dagen er omme Vil deres kristne livløse lik Ligge i en navnløs grav Som deres frelser Vil dere lide in i døden Unødig da paradis er en fabel Min gud er meg selv, Og ditt liv er kun som et arr på min sjel Mine arr er mange Og jeg vil alltid Kunne vasse gjennom en flod Av kristne lik med hoder hevet 07. Ondskapens Nødvendighet
En kveld som var svart som min sjel
Millioner av demoner fant meg De brakte stjerner for å opplyse mitt sinn De brakte ilden fra dypet Fra det dypeste helvete Månen glitret på et blekt ansikt Snøen drepte hver eneste lyd Vann frøs til is og trær tørket ut Arrene endret seg til symboler Turen i snøen er stabil Det er ingen nedgang, og målet er satt Djevelens tunge har talt Liv skal komme fra ødeleggelse Med ild og spyd drepte jeg engelen Den rene... den vakre... den hellige Frelsen kom aldri fra godhet, Men fra tålmodighet, sorg og lidelse Jeg ler av den drepte bevingede Jeg fryder meg foran de falske profeter På tronen av ensomhet Skal jeg likevel sitte, Triumferende som konge |