There is a primal instinct that can not be tamed
There is a destructive power that can not be named
I wallow in my filth and treasure the stains
Branded by the blood in my veins

Hate and rade
Will not be buried in time
Death is certain
So is the wrath of mine

There is a primal instinct that can not be tamed
There is a destructive power that can not be named
An everlasting hatred
That can not be reduced or taken away
There are no limits for its desire
The wrath sustains

Scavengers, luders and fools
My inspiration and my tools
Without these empty souls
My wrath would not unfold

A rebel cursed from below
A devil in the eyes of those above

I am a fallen angel, a god-hating demon
I am an arising bandit, an erotic sinner
Embrased the fruits of our sexuality
It is in man's nature to take and not to recive

Folding hands, bending down on your knees
Praying that divine powers will punish the likes of me
But tell me are you deaf, stupid, or blind?
History has showed us that man is evil
Und nur die Kraft des Bösen besteht

In the vision of the perverted man
There is a universe for others unseen
An image of the darkest place to be
Diagnosed with the sickness of being irreligious

A degenerated form of life. Oppressed by awe. Raped by light

A rebel cursed from below
A devil in the eyes of those above
A deviant from god-fearing morality
A fulfiller of forbidden fantasies

Da er mørkt
Da er kaldt
Mara kjem i natt

Bite negler
Skjelvande kropp
Bankande hjarteslag

Vreid fyller meg
Tankane svartnar
Bare på ein grenselaus angst

Ljoset vitrar
Mørket siger på
Helvete er her no

Fired up with the devils fuel
I seek an utter high
Leaving an all to boring reality
Everyday, a day to die

Clear, brown or red, doesn't matter much to me
I want to enter a level of ecstasy
Let my veins be filled to get a thrill
What doesn't kill you only makes you ill

Waking up to the demons from yesterday
Aching of pain and decay
I join the demons by refueling myself
Intoxication is my hideaway.

Raving madness suits me fine
You'll never see me spit in the glass
From the darkness of night
Through the lack of daylight
I am at one with the moonshine

Da var ei tid ikkje så langt vekke
Då mi verd var i trygge hende
Slike stunde vil eg alder meir få
Slike tider er omme nå

Tida står stille for meg no
Eg Eldast utan å gro
Omverda er for meg ein skugge
Alder meir vil eg føla meg trygge

Eg orka ikkje sjå tilbake
Og framtidi er forfi
Vare ditta livet ut
Er da slik da skal bli

Lite rår ein øve kva som skal koma
Så alt for snøgt er alt omme
Ein ottast gjerne om kva som skal henda
Men kva om alt allereie er enda

Einsom vandrar eg i mørket
Leingt sårt mot da som var
Alder meir ska me møtast
Mørket er alt eg har

Høyr dei skrike
Høyr dei grine
Dei som alder får fred
Dømde te evig pine

Eit liv i liding
Alder nokon ende
Inga forløysing
Dømd te evig smerte

Svikarar finnast i alle lag
Syndarar tå alle slag
Bak ei maska av storsinn
Ligg eit likbleikt andlete å fortvile

Tenk på dessa arme sjeler
Neste gang du vandrar åleine
Skriket som ljoma i vinden
Kan vera di røst
Dømd te evig liv

There are times when time stand still
Times where there are no tomorrow
Remembering the days of life
The days we used to live

Innocent ages of most valuable time
The sense of not knowing
Only increases with time
It all seems like borrowed time

These empty spaces seems so eternal
These empty spaces can never be filled

You were there in yout majesty
But you are not there anymore
Strange how life is fading
You have found peace while we mourn
The gods have taken you home
Back to nature you have gone
Back to where we all belong
Death has taken its toll

So lagde dei lekkjone på meg
Og klaven kring halsen min batt.
Helsa mi pinte dei tå meg,
Men hatet sit enno att!

Å, hadde eg kulor og knivar
Som rokk dit eg vilde no,
Gud nåde då lensmann og skrivar,
- dei lagdes snart lik båe tvo!

Å, var eg so giftig som pesten,
Og ill som ein eiterormstyng,
Gud nåde då fengselspresten,
Som går her og preikar og syng!

Kvi fa'n kjem den kallen inn til meg,
Som song og hallelujadikt?
Kva svartaste er det han vil meg med
Våset um anger og slikt?

Eg eig ikkje anger i bringa,
Og kjem eg meg ein gong på dør
Skal kniven på ny eg svinga,
Med kaldare hat enn før!