Min søkens hjemmel
Mitt sorte hjertes savn
er kommet til en ende
Mitt øye har funnet
Mitt nordre dunkle dyp
En lang tids vandring er omme
her ved de sorte sjøers land
vil mitt sinn bebo

De eldste skoger er lagt meg bak
Deres langstrakte skygge legger seg
Som det dype teppe det er over meg
Og skjuler meg og min sjel
Her ved de dystre sjøers rike
Hvor det hinsidig mørke rår

Som jeg synker ned i det sorte gap
Gir de frosne dyp meg sitt kalde kjærtegn

Det hinsidiges mørke haller hilser meg med sitt silkesorte
Det slukker omsider mitt legems glør , som bor langt her inne
i mitt sorte hjertes slør.
Det gamle riket jeg nå har funnet
Min tilfredsstillelse er dyp

En gyllensvart stjernehimmel åpenbarer seg
for mine stålblå øyne
Men jeg skjønner nå at alt hva jeg må er tilbake
Til de dype sjøers land

A freezing winter sweeps the land
A creeping frost sets in
The fog encircles the castle
Surrounded by a total silence
Black clouds weigh upon from above
The candles are the only lights
The trance is getting deeper
Reaching upon thy mighty thrones
Then an iceblue shimmer hits the wall
The wind whistles a melancholy tune
Feel their presence
Oskorei

During dark and stormy nights of winter
You may see the lights of Thule
Aurora Borealis

Crossing the wastes of the northern fields
Frozen by the cold that paralizes the will
Enter the darkest depths of the northern woods
Tormented by the heat of the hellburning flames
Black moon rising from the sea way up north
Wotan rides across the sky
His fallen warriors hails him high
A freezing winter
A creeping frost
Black moon rising
Thy mighty thrones

On the northern winds I ride
Under a dead and pale sky
With a black cloak of ravenwings
That carry me over the gloomy hemisphere
In the darkness of destruction
Lays an old and cold creature
Maimed by the power of the witchking
Bearer of the floods of heathen sorcery

An aerial servant meets me there
Beyond the dimension of fear
And guide me to this darkened place
Of heathen sorcery

The witchking is drawing nearer
Slowly returning from his tomb of hellburning horror
Demons of demensions turn their their heads
To the mist avoiding his eyes of delusion
A blast of a fireball burns my suffering soul of madness to dust
I can no longer see but I hear the snearing laughter as I slowly cease
Possessed by the power of darkness
Brought to him by the ancient crafts of pagan fears

Fra sin sjels side han vandret
Over heden han gikk
Med valkyriene ved sin side
Til Vahall der han ære fikk

Inn i haller av sten han entret
Her inne bak livets speil
Tyr trådte frem og tok ham med
For å lære ham opp og en einherjer han ble

Valkyrienes sang vekket ham opp
En einherjer han ble

Tappert han kjempet
Ved sine frenders side
All motstand av jotner
Knust av en mektig hær

Einherjer - Styrt av Tyr
Einherjer - Odins vakter
Einherjer - Valhalls hær