Som pust gjennom kulde mot vake sanser
en trekk over trekledd golv
En nattpyre våkner og hveser og danser
Hun har varmen i sin vold

Ild i tørre kvinnehender
Røde flammer til en brann
Pyren skriker, flammen tenner
Sprer seg fra en sprukken hand

Pyren forsvinner fra lyset og varmen
som spinkel, støvgrå skygge
Pyren er fryd, hysteriet og harmen
gir Underjord ære og hygge

Pyren har varslet den ondskap hun førte
Den smerte hun har voldt
Tilbake står intet av det hun berørte
med flammene som hun holdt

Jeg leser om den i tidløs lyrikk
i sotsvarte ord i en bok
som salmer i natten, som dyster musikk
tanker som dikter betok

Jeg finner et ord om bunnløs sorg
et ord om vånde og ve
oder om slått en månelys borg
sanger om knugende fred

Viser om skog, om vemod og savn
viser om mismod og plager
sanger om håp i gudenes navn
om mørke og gråsvarte dager

Den store allianse er skremselen,
tiden, døden og glemselen.

Du er født, har fått din skjebne
utlevert ved livets dåp
Nornene kan ingen hevne
Du er med, men uten håp

Med øynene tårevått, ubevisst rettet
mot skjebnegudinnens blikk
Den er bestemt, vil aldri bli slettet
den skjebnen spedbarnet fikk

Du lever et manus, forutbestemt
Alt mellom linjene, dekket og gjemt
lev det og se
vær det du ble.

Jeg kaller mine sotter, mine gjester
Bøy kne for meg og vit at jeg er mester
Vit at jeg er herre og profet
Jeg gir deg livet i en evighet

Du underkaster deg og blikket viker
Du suger til deg alt hva jeg prediker
Jeg er den helligdom som du vil dyrke
Du korser deg i avmakt for min styrke

Svart helligdom
Forkynt i ukuelig klokskap
Svart helligdom
Tjent i hengiven tro

Raske glimt av ragget rovdyr
Lyn av gråsvart ulveskinn
Måneblått på vassen skovmyr
Kald og sotsvart nattevind

Kalde kvister vekker mørket
skog og is og vann
Eim av menneske er tørket
inn i skogens bunn og sand.

Nåderop til ingen nytte
Hvite tenner, skjerpet klo
Du er ulvehunnens bytte
Brutt er skogens tunge ro

Rødt blod, gule øyne, hender
isdrypp, ild og kulde
risper, sliter, leker, brenner
drepte når hun skulle

Vellyst, dunkle natteul
flaks fra vinget oppvekt fugl
kjøtt og blod og fuktig jord
festmåltid på skogens bord

Kaldbleke hender
Dødens portør
Fortiden sender
syn gjennom slør

Flammende lykter
Visjoner, forakt
Åndene flykter
Bortgangens drakt

Kaldbleke hender
Dødens portør
Fortiden sender
syn gjennom slør

Nedgravde lemmer
smuldrer til jord
Tidene gjemmer
sin herre i ord

Innhentet, utvalgt
Lokket med et blikk
Innhentet, utvalgt
Dødens lyrikk

Silke i sol gjennom tåke
fløyel i skogens kulør
Leve og ånde og våke
et øyeblikk før du skal dø

Mosegrodd bedd til den døde
myrull på duvende myr
Sol som får lik til å gløde
frister et streifende dyr

Jeg skaper en verden av mørke og natt
Jeg skaper en kjensle av nød
Jeg vises i verden som silkesvart katt
med saktmodig, truende glød

Jeg viser deg tider som engang var
Jeg viser deg elende, pine
Jeg venter meg intet taktfast svar
på de eldgamle gåtene mine

Se min endeløse nød
Se meg trives ved din død
Se mitt fortids smil
Se mitt mesterverk av smerte og fortvil

Jeg leder deg inn i en tid uten håp
Jeg leder deg mot det fortapte
Jeg gir deg en enkel, smertfull dåp
Forkynner deg det du tapte.

Jeg viser deg inn i tåke og dis
Jeg viser deg siste vers
Jeg skaper en verden på mørkets vis
Et hatefullt, svart univers

Han svever imot deg
som kongeblå giver
du slipper ham til deg
i høytidens iver

Han deler ut sorger og mismot
Han ofrer deg lidelse, vemod

Han fortsetter ferden
med plager og smerter
som gaver til verden
han sotmaler hjerter

Skyggefull skikkelse
bosatt i grotter
der Samleren hadde
sitt virke og liv

Tvang og bestikkelse
lemen og rotter
der Samleren spadde
sin grav for sitt liv

Kulde gjennom nattens huler
Mørke mellom sten og jord
Onde menn som falt for kuler
Salmer fra et barnekor

Grågrønt øye hviler rolig
på et gammelt skaperverk
Æregitt og dyster, trplig
formet av en mester sterk